Torsdag 12. juni kl. 18.00 åpner vi sommerutstillingen Bølgelengde – og ønsker deg hjertelig velkommen til en stemningsfull kveld med både Gunn Vottestad og Roy Andreas Dahl til stede. De to kunstnerne oppdaget hverandre i en tidligere gruppeutstilling, og skjønte raskt at de var på samme bølgelengde. Nå møtes de igjen i en felles utstilling på KHÅK, der maleriene deres settes i dialog. Bølgelengde handler om et kunstnerisk slektskap – og samtidig om to tydelige, individuelle stemmer.
NATURENS NÆRVÆR OG MENNESKET I MOTIVET
Utstillingen kretser rundt to grunnleggende temaer: mennesket og naturen. Begge kunstnere har et sterkt forhold til landskapet – den mektige kysten, det særegne lyset og de åpne horisontene – noe som preger både livet og lerretet. Vottestad, med røtter i Vesterålen, og Dahl, som har vokst opp ved Sunnmørskysten, lar naturen tre frem som en medvirkende kraft i bildenes fortelling.
Også menneskene står sentralt, men fremstilles på ulikt vis. Vottestad maler hus, men det er menneskene bak vi ser. Hver bygning har en personlighet – sår, trassig, romantisk, melankolsk. Husene bærer spor etter liv som har vært levd, og en lengsel etter steder som ikke lenger finnes. Dahl maler menneskene rundt seg – gode folk, ekte typer, malt med varme og tilstedeværelse. Han lar dem blomstre i egne farger, uten å pynte på noe. Nettopp derfor kjennes de så nære.
TO ULIKE BLIKK
Gunn Vottestad (f. 1949) vokste opp i Myre i Vesterålen, men bor og arbeider i Oslo. Hun debuterte som kunstner i 1997 etter flere års studier i tegning og maling, blant annet hos Hans Köhler. Hennes fargesterke, naivistiske stil er preget av uro og nostalgi. Motivene rommer både kraft og stillhet, og en lengsel tilbake til det nordnorske lyset.
Roy Andreas Dahl (f. 1958) arbeider fra barndomshjemmet i Langevåg, og har bakgrunn fra Borgund yrkesskole, Westerdals og malestudier hos Tore Bjørn Skjølsvik. Hans uttrykk er minimalistisk og ærlig – han unngår overflødige detaljer og trender, og søker det tidløse og nære. Naturen han maler er kjent, men aldri kjedelig – og menneskene ekte, men aldri statiske.
