At utstillingen denne sommeren består av tegnebaserte malerier, er et bevisst valg fra Inger Giskeødegård. I arbeidene hennes er det streken som har fortelleroppgaven.
Hun arbeider aller helst direkte på lerret og papir, men gjerne også for hånd på digitale brett. Streken blir til uten forhåndskisser, mens valg av motivet er nøye planlagt. Uten mulighet til endring av blekk som ikke kan viskes ut. Det improviserte blir en del av det absolutt gjennomtenkte! Det som blir til, blir stående. Nettopp denne nærheten til øyeblikket er noe av det som har preget arbeidsmåten hennes gjennom mange år.
Mange har kanskje sett henne med pennesplitt og blekk i bygatene, der hun fanger motivet gjennom raske byskisser - i det værskiftende sunnmørslandskapet. Men med vind, regn og behovet for å arbeide i større formater flytter prosessene seg også innendørs. I atelieret på Devoldfabrikken har hun rommet som trengs for at maleriene kan vokse fram i store format.
Hennes motiv-motivasjon har gjennom årene kretset rundt viktigheten av matproduksjon, kulturlandskap og mennesker. Det var det levende landskapet og de åpne jordene på Giske som tidlig på 1990-tallet ble hennes kunstneriske øyeåpner. Menneska og maten, ble en sterk motivasjon for bildene med kulturlandskap. Kyrne fikk etter hvert en tydelig plass i maleriene – ikke bare som dyr, men som en del av fortellingen om landbruk, matproduksjon og landskapet vi lever i.
Men aldri bare kyr.
Ålesund har sin plass! Begeistringen for arkitekturen, lyset, mellomrommene mellom bygningene, folka og nærheten til havet lever videre i bildespråket hennes. Skipsbaugene, fiskebåtene, garnblåsene og jugendbyen tett mot havet blir like naturlige motiver som jorder, fjell og beitende dyr. For også byen er knyttet til mennesker og mat! Nettopp tilgangen på mat fra havet har vært med på å forme denne lille byen – ei jugendperle tett på havet.