Inger Sitter (født 18. oktober 1929 i Trondheim, død 11. mars 2015 på Tjøme) var en norsk grafiker og maler. Hun var en av Norges mest kjente og sentrale kunstnere. Som en av våre tidligste modernister, har Inger vært med på å flytte grenser for det moderne kunstbegrepet her til lands, og hun har med sine mange utenlandsopphold vært med på å gi det norske kunstmiljøet impulser fra utlandet. Av sin generasjon, den første etterkrigsgenerasjonen, var Inger Sitter utvilsomt den som har vist størst evne til fornyelse og utvikling av nye sider ved seg selv og sitt talent. Hun ble tatt opp som student ved Statens Kunstakademi som 16 åring, og debuterte på Høstutstillingen 19 år gammel i 1948. Uttrykket var da figurativt, men under oppholdet hos S.W. Hayter i Paris fra 1954 mottok Inger Sitter avgjørende impulser i retning av nonfigurativ billedkunst. Den første perioden var preget av fast kubistisk påvirkning, men senere forsvant dette til fordel for en friere komposisjon. I sin uttrykksform var Inger Sitter nonfigurativ. Men bak hennes nonfigurative form ligger hele tiden en opplevelse av den ytre, synlige virkeligheten som av og til bryter inn i bildet eller relieffet med voldsom kraft, med assosiasjoner til organiske former og vekst, til naturens døde steinformer, fjell og svaberg, eller til luftens og værets gang gjennom naturen.